onsdag 21. mars 2012

Hjortebukken som falt

Ein solskinns dag i oktober i 2010 bestemte eg,pappa onkel og onkelen til pappa oss for å ta ei jakthelg på fjellbu.Etter litt kikkertspaning heime, satte vi oss i bilen for å kjøre til fjellbu.Etter en liten stopp på bansinstasjonen og enda litt kjøring, kom vi fram til parkeringsplassen. Første delen av jakta skulle vi gå samla, men etter en halvtimes gåing kom vi fram til fjellbu (jakthytta vår) Etter ei lita stund fekk eg eit vanskeleg spørsmål. Ken skulle eg jakt ilag med? Eg tenkte att eg aldri  hadde gått med onkelen til han pappa så, eg velgte han.

Litt seinere viste det seg for å vere ett godt  valg!!! Eg og onkel Dag  skulle gå ein plass som heite Tudalskjeften, mens pappa og onkel skulle gå lenger nede i lia. Etter litt smygjakt bestemte vi oss for å postere på eit trekk der hjorten bruker å passere. Tida gjekk og det var ingen ting å sjå. Plutseleg høyrte vi på jaktradioen att pappa såg hjort!! Men tida gjekk og vi hørte ingen smell. Han hadde sikkert skremt dei! da vi skulle spise mat kom det plutseleg ei fjorskolle springanes nedover lia. Søren! Vi haddde bere kalv og bukk igjen!!!


Etter ca 2 min kom eit monster av en bukk ned gjennom lia. Da den va ca 30 meter ifra oss bråstoppa den! Hjertet dunket!!! Dag fekk plasert ei perfekt nakkeskåt på den
og bukken datt ned. Men den låg fortsatt og kava . Da sprang vi opp til bukken og han plasserte eit hodeskåt for å vere sikker.
Etter litt jubling ringte eg til pappa og han og onkel kom opp.
Vi drog ned bukken til  tudalen og flådde den der. Flåinga  varte heile kvelden. Men da vi kom opp til hytta lagde vi til hjortebiff med soppstuing. Etter det var eg så trøtt at eg gjekk og la meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar